Vi har Lutefisk med og uten bein, Fra Brødrene Andreassen, og fra Brødrene Berg på Værøy
Lutefisk er dokumentert tilbake til 1500-tallet. Opprinnelsen til lutefisken er omdiskutert, og man vet ikke sikkert når og hvorfor man begynte å lute fisken. En morsom teori går ut på at en tørrfiskhjell bygd av bjørk begynte å brenne. Man kastet på vann for å slukke brannen, og bjørkeasken ble dermed til lut. Fisken ble liggende slik en stund, før noen undersøkte om fisken likevel kunne brukes. Man fant da ut at fisken var «nydelig spise, både for babyer og tannlause gubber».
En annen teori går ut på at lut var et vanlig rengjøringsmiddel, og at man benyttet lut for å vaske tørrfisk som ikke hadde prima kvalitet som salgsvare. Dette kunne være tørrfisk som ikke hadde fått ideelle tørkeforhold, og som derfor var befengt med fluelarver og uønskede mikroorganismer. I dag har tilberedelse av tørrfisk til lutefisk ingen forbindelse med denne teorien, og tørrfisk med god kvalitet lutes til et tradisjonsprodukt som er høyt verdsatt av mange.
Før reformasjonen i 1536 var det fastetid fra 1. desember til første juledag. I fasten var det kun tillatt å spise fisk. Ikke før første juledags morgen var det tillatt å spise kjøtt. Tradisjonen med fisk på julaften finnes fortsatt, og både lutefisk, kveite og torsk er vanlige retter på julaften i mange familier.
